her. akkurat her.

Hva gjør alle de menneskene som ikke har en jobb eller studier å forsømme eller noe sånn? Jeg har nå hatt fri fra pensum i fire dager, jobba i to av de men allikevel holder jeg på å bli gæren. Jeg har ikke noe å gjøre! Seriøst, hva fyller man tida si med? Ja, jeg drar på jobb litt før sju, er hjemme rundt fire, men hva gjør man resten av dagen? Ja, ok, det bedrer seg sikkert når resten av verden får pensumfri også, når jeg får noen å leke med, men herlighet: jeg hadde ryki med på flekken hvis jeg skulle hatt det sånn hver eneste dag. Jeg er litt som en liten unge: jeg kjeder meg. VELDIG. 

Samtidig som spontanfylla på fredag var utrolig koslig :) Og jeg har aldri i hele mitt liv vært så dårlig som jeg var på lørdag. Jeg lå på sofaen som et slakt hele dagen. Og noen vil ha meg med ut på ny runde i morgen. Det skjer bare ikke. Det sier lommeboka mi også. Sådetså.

Men ja, jeg har kanskje muligens AD/HD eller noe. Jeg dævver hvis det snart ikke blir mandag og jeg får dra på jobb igjen. 

Hilsen en student som savner nytt pensum som jeg ikke leser :)

Eg trur lukka nett no er å setja seg berføtt i graset etter ein lang dag med pensum, og prate med nokon av dei kjæraste. Gud kor vent det er i graset.

lolsofunny:

(Source: alexkoehlerschin)

på torsdag er det 17 mai. det er Norges kjæraste nasjonaldag. Og Ja, vi elsker og is og kubb og kollokvie og sjokolademousse med lakris og fine mennesker. Og bunad. Herregud. BUNAD! GUD, kor eg gler meg til å bruke bunaden min igjen. Det er et helt år sia sist. Og jeg elsker bunaden min. Med sølvlenker, sølvkniplinger, brokadestoff, søljer, armbånd og stas. Ja, jeg er eksepsjonelt glad i å gå rundt i bunad. Jeg synes jeg har den vakreste bunaden i hele verda, og hadde bunaden min vært et menneske hadde jeg gifta meg med den. Lett. Hvorfor jeg er glad i bunader, og spesielt min egen? Fordi jeg er opptatt av kulturarv og tradisjoner. Samtidig som min 1700-talls kvinnebunad fra Gudbrandsdalen har røtter fra der jeg kommer fra, viser fram hvor pent kledt mennesker var før også, og jeg føler meg fantastisk pen hver gang jeg har på meg bunaden min. Og det er bunaden som gjør det. Punkern med hanekam blir borte, og fram kommer den norske jenta fra synst i Gudbrandsdalen med dialekta og bunaden som sier Jeg er nasjonalromantisk. For det er det 17 mai handler om for meg: jeg får lov til å være så nasjonalromantisk jeg bare orker hele dagen uten at noen synes det er veldig rart. Og herregud, så nasjonalromantisk jeg er. Jeg tror jeg kan alle versene av Ja vi elsker og hadde Bjørnstjerne Bjørnson levd hadde jeg lett vært groupien hans. 

Mye mulig dette er teit men: jeg elsker 17 mai. Fordi jeg kan bruke bunaden min. Fordi alle er i godt humør. Fordi vi synger Ja vi elsker. Fordi Norge i midten av mai er fantastisk vakkert. Og fordi jeg elsker nasjonalromantikken.